Hva er det som gjør at potetsprit må gjennom en såkalt rektifikasjon for å nå renheten som regelverket krever – og hva betyr det å rektifisere? For fruktbrennevin gjelder andre regler.
Når en gjærer poteten med skallet på for å produsere potetsprit, dannes det blant annet også en ørliten andel metanol, samt andre høyere alkoholer. Det er metanolen og noen av de andre alkoholene som må fjernes for å få godkjent spritkvalitet. Derfor må råspriten omdestilleres i et mer avansert destillasjonsapparat. Denne prosessen kalles rektifikasjon.
Definisjon
Rektifikasjon er en mer avansert destillasjonsprosess, der en er i stand til å skille de forskjellige kjemiske forbindelsene bedre, slik at en til slutt får en potetsprit som er innenfor EUs regelverk med hensyn til renhet.
Fra Hamar til Gjøvik
Rektifikasjon er derfor en omfattende teknisk prosess og ble en nødvendighet, da mye av den spriten som kom fra gamle potetspritprodusenter hadde en varierende kvalitet. Resultatet var at en del av spriten ikke kunne ikke benyttes til å lage akevitt eller andre brennevinsprodukter
AS Vinmonopolet bygget et eget rektifikasjonsanlegg på Hamar, og det sto ferdig i 1931. Her ble all norsk potetsprit rektifisert. I tillegg ble det produserte teknisk sprit basert på alkohol fra celluloseproduksjon. Produksjonen opphørte i 2008 da HOFF SA på Gjøvik hadde satt i drift et nytt anlegg med fullautomatisert prosess fra potetmottak, via mesking til ferdig rektifisert etanol.
Gjelder ikke fruktbrennevin
Det dannes også metanol når frukt som skal bli til fruktbrennevin, gjæres. Her er det et annet regelverk som gjelder. Det betyr at en ikke trenger å fjerne metanolen fra sprit basert på frukt.